Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

Bilder vises ikke
Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
Innhold som ikke vises riktig
Utdatert eller feilaktig informasjon
Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
Feil eller uventet oppførsel
Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Sukkerlønn

Sukkerlønn - Acer saccharum

Navn	Sukkerlønn
Latinsk navn	Acer saccharum
Familie	Lønneslekten
Herdighetssone
Frøbehandling	KS12
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Den kjente store lønna fra østre Nord-Amerika, som blir opptil 30 meter høy og 12 meter vid. Kilden til den kommersielle lønnesirupen. Saften fra treet kan høstes senvinters eller tidlig på våren. Mest saft produseres på en solrik dag etter en frostnatt. Trær i en sørhelling med sandholdig jord gir best resultat. En god fremgangsmåte er å lage et omtrentlig 7 cm dypt hull 130 cm over bakken. Treet gir da fra 40 til 100 liter saft. Saften inneholder 2 - 6 % sukker, og omtrentlig 32 liter saft trengs for å lage 1 liter lønnesirup. For en mer detaljert fremgangsmåte har jeg laget en steg for steg veiledning her. Frøene er spiselige kokt. Bieplante. Tømmeret brukes til møbelsnekking. Liker fuktig, litt syrlig jord.

Konservering av lønn

Lønnesirup

Formering av sukkerlønn

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Frø : Mange tilsynelatende modne frø er ikke levedyktige. Spirer normalt svært sakte og kan bruke opptil 2 år. God spiretemperatur er 10-15°C. Det hjelper å bløtlegge frøene i 24 timer før de stratifiseres. Frøene kan lagres i inntil 1 år i kjøleskap.

Avleggere : Enkle avleggere . Tar ca 12 mnd før den/de kan fjernes fra modertreet.

Stiklinger : Mykvedstiklinger i juni og juli. Stiklingen bør ha to eller tre par med blader pluss et par med skudd ved basen av stiklingen. Et tynt lag med bark bør også fjernes ved roten av stiklingen. Rothormoneveske hjelper. Må vise tegn til ny vekst hvis den skal overleve vinteren.

Beskjæring av sukkerlønn

Sukkerlønn beskjæres på vinteren når treet ligger i full dvale. Lønnetrær blør mye sevje ellers på året. Trenes som en standard sentral leder , med en greinfri stammebase på 2-2,5 meter. Behold toppskudet så lenge som mulig, og fjern konkurrerende sideskudd. Tynn etablerte trær forsiktig fra hvert tredje til hvert femte år for å unngå vindskader.

Skadeinsekter og sykdommer på sukkerlønn

Honningsopper - Armillaria spp . Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.